Nervepirrende

Det er nervepirrende å skrive masteroppgave. Spesielt når man slik en pyse som meg. Ikke bare får jeg hjertet i halsen hver gang jeg går og venter på mail fra veilederen min, for det kan jo fort være slakt, men jeg må også kontakte viktige fagpersoner som er skumle og ofte arrogante. Selvfølgelig er det jo sunt å bli kastet ut på slikt dypt vann, men det er ikke noe gøy! Det er litt som tran, egentlig. Jeg har aldri vært for tran. Sana sol, derimot. "Ta det sunne med det gode"! Så hvorfor kan jeg ikke få til det med masteroppgaven min også?

Og forrige innlegg var innlegg nummer femti! Juhu! :)