I går var jeg representant for Unge Venstre under Landsforeningen for norske barne- og ungdomsorganisasjoners 25årsjubileumsfeiring på èn times varsel, så antrekket mitt var av type lesesal på Blindern. Det sto i vakker kontrast til x-antall bunader andre kom i. Det er litt bisarrt å være representant. Det er selvfølgelig en fantastisk mingleplass, men siden jeg jo er litt sjenert så ble det ikke mer enn èn ny kontakt. Nå er han trainee i Schibsted og kunne fortelle meg inside informasjon om hvordan få traineestilling der, så det var veldig nyttig å snakke med ham, men det var sært å se høflig og viktig ut mens jeg prøvde å unngå fingermaten.
Sære verden.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Av alt det spennende jeg kunne kommentere her er vel dette allikevel typisk meg: Hvorfor skulle du unngå fingermaten? :)
På grunn av et stort multikulturelt miljø her jeg studerer, er gjennomsnittlig lesesals-antrekk; en sari, en sarong, en burka, en hijjab, noe i lin, et bønneteppe eller en kombinasjon av ovenstående. Går du i jeans skiller man seg ut..
1. fingermaten luktet enten fett eller så var det kjøtt på pinner hvor pinnene lå og koste seg nede i sausen. Ikke helt min idè av fristende.
2. jeg gikk ikke i sari. kanskje jeg burde? tror jeg hadde følt meg litt mer pyntet enn med utvaskede jeans og fire år gammel brun t-skjorte. og forresten så er jeg veldig usikker på om bønnetepper kan brukes som antrekk... :)
All mat er egentlig fingermat!
Men all mat er takk og lov ikke laget av fingre! :)
..og det var ikke godt. Og som sjefen til arrangørene.. Nestegang: Pølse i lompe. Er det bursdag...ja så er det bursdag :)
Legg inn en kommentar