Stole på fremmede

På onsdag, da jeg var på jobb på Posten, ble jeg lurt av en gentlemannssvindler med falskt utenlandsk Visakort. Det var ikke et stort beløp, ikke en truende situasjon og mannen ble arrestert senere på dagen siden mitt postkontor hadde sendt rundt bilde av ham til alle, MEN dilemmaet er; etter en sånn opplevelse, skal man begynne å mistenkeliggjøre alle? Nå i sommersesongen er det stadig utenlandske turister og sommerskolestudenter innom på jobben, og selv om vi alltid krever legitimasjon, så hjelper ikke det mye. Er Visakortet falskt er selvfølgelig legitimasjonen det også. Det er heller ikke første gangen kontoret mitt har blitt utsatt for dette. En av kollegaene mine, en selverklært rasist, sa rett ut at hun mistenkeliggjør alle, spesielt de som ikke ser vestlige ut. Jeg klarer ikke det, og det er kanskje blåøyd av meg. Men jeg ser også at mye av det norske samfunn er grunnet i at myndigheter og selskaper tar utgangspunkt i at borgerne er redelige. Det medfører svindel og lurerendreieri, men jeg er likevel ikke i tvil om at det er det rette. Når en liten andel er skyldig, skal man ikke straffe alle andre for at de er uskyldige!

Og neste uke er det jazz...